/Enoch – Romfareren

Enoch – Romfareren

Fra Bibelen er han kjent som den 7. patriark. I følge den sumeriske kongelisten var han den 7. av de 10 predynastiske «bykongene» som regjerte i tiden før syndefloden. Han var Noahs oldefar, og den eneste vi kjenner til (med unntak av profeten Elias i år 849 BC) som forlot Jorden for godt, for å leve resten av sitt liv sammen med en utenomjordisk sivilisasjon.

Hans livsverk på denne planeten var å skrive flere store bøker med informasjon han fikk fra sine utenomjordiske kontakter  som befant seg her på Jorden. Etter å ha skrevet ned dette budskapet overlot han det til sin sønn, Methuselah, med instruks om at dette måtte oppbevares på et trygt sted for så å kunne komme Jordens fremtidige generasjoner til nytte. Han skal også ha vært den første til å få informasjon om den kommende syndefloden. Enok skrev også en slags dagbok. En tekst der han selv forteller om sine opplevelser fra denne tiden i detalj. Alt fra hans første møte med de fremmede til han flere år senere forlot Jorden sammen med dem, for aldri å vende tilbake.
Denne dagboken hans ble gjenfortalt, kopiert og overlevert til nye generasjoner gjennom tusenvis av år. Noen ytterst få av disse kopiene har overlevd frem til i dag, og har blitt til det vi kjenner som «The Book of Enoch», eller «Enoks bok» på norsk.  Det er når vi leser denne fra vår teknologiske plattform at vi virkelig kan begynne å forstå hva han faktisk opplevde. I denne artikkelen skal vi se på de viktigste hendelsene Enok skrev om i disse tekstene. Men først litt historikk.

Hvem var egentlig Enoch?

Helt i begynnelsen av boken beskriver han seg selv slik:

«Jeg er bare en enkel, rettferdig mann, hvis øyne ble åpnet av Gud, (og) så den hellige i himmelen, som englene viste meg. (Jeg) hørte alt fra dem, og jeg så og forsto, men det var ikke for denne generasjonen, men for en fjern som skal komme.»

Kanskje så han slik ut? Hvem vet?

I følge den jødiske standardversjonen av Det gamle testamentes hebraiske originaltekst levde han mellom 3377 og 3017 BC. Dette kan tas med en stor klype salt, siden flere andre kilder plasserer ham tilbake til tiden før syndefloden.
(Nå er det noe usikkert når denne fant sted. Jeg mener tsunamien som den bibelske syndefloden referer til oppstod for mellom 10-11.000 år siden, da en jordskorpeforskyvning fikk polene til å forskyve seg minst 15 grader. Dette er en teori som også støttes av bl.a. Platon, Zecharia Sitchin og Immanuel Velikovsky. Noe som igjen forårsaket en hurtig, massiv issmelting, eller rett og slett fikk sørpol-isen til å løsne og skli ut i havet.)

Ifølge gamle jødiske legender er Enok «konge over alle mennesker», og hans regjeringstid var 243 år før han forlot Jorden. Enok skal ha bodd i Sippar, som betyr Fuglebyen. En oldtidsby i Mesopotamia, ved bredden av oldtidens Eufrat, i dagens Irak. En av de viktigste, og eldste byene i det nordlige Babylonia.
I Mosebøkene er han nevnt som en av de ti kongene som hersket på jorden før syndefloden.
Han går under mange navn i de utallige skriftene som omtaler han i ettertid:
Enoch, Saurid, Hermes, Youth, The seventh antediluvian King, og Metatron. Det siste av disse ble han tildelt av de utenomjordiske etter tok ham til seg og gjorde ham til en av dem. I Koranen kalles han Idris, og Zecharia Sitchin identifiserte ham med sumenernes Emmeduranki.
Navnet EN.ME.DUR.AN.KI betyr ”Herren/mesteren over de guddommelige tavler om forbindelsen mellom Himmelen og Jorden”. Den egyptiske historikeren Taqi al-Din Abu al-Abbas Ahmad ibn ‘Ali ibn ‘Abd al-Qadir ibn Muhammad al-Maqrizi (1364 – 1442) skrev bl.a. følgende om Enok i sitt verk «Khitat» (Kapittel 33):

«.. den første Hermes, som ble navngitt tre ganger som profet, konge og vismann, (det er han som Hebreerne gav navnet Enok, sønn av Jared, sønn av Mahalel, sønn av Kenan, sønn av Enos, sønn av Set, sønn av Adam) han leste i stjernene at en stor flod ville komme.
Da fikk han pyramidene bygget og gjemte i dem skatter, lærde bøker og alt som han fryktet kunne ellers gå tapt, slik at disse tingene ville forbli trygge.»

Skjuler de et budskap fra utenomjordiske?

Får vi her et hint om hva som kan skjule seg i de ennå uutforskede kamrene dypt inni pyramidene på Giza? Ble de bygget for å bevare Enoks overleveringer fra de utenomjordiske på en trygg måte i tusenvis av år? Til vår sivilisasjon er teknologisk (eller spirituelt) avansert nok til å forstå dem?
Mange mener pyramidene er mye eldre enn den offisielle alderen de har fått av dagens arkeologer og historikere. Det er også ganske åpenbart at deres opprinnelige funksjon må ha vært noe helt annet enn gigantiske gravkamre.

Enoks bok

Dette manuskriptet er en jødisk pseudepigrafiskt apokalypse (apo-kalypsis betyr av-sløring). En såkalt gammeltestamentlig apokryf.
Dette betyr at den er en av de bøkene som ble utelatt fra Bibelen, da den ble satt sammen, selv om flere av de bøkene som ble innlemmet i det gamle testamentet åpenbart bygger på Enoks fortellinger. Det er bl.a. tydelige paralleller i 5. Mosebok.
Det finnes i dag 3 versjoner av «The book of Enoch». Alle 3 er kopierte fragmenter av originalen, som sannsynligvis har gått tapt i tiden.
Det er små avvik i de tre manuskriptenes innhold, men de er likevel så like at det ikke hersker noen tvil om at har et felles opphav.

I 1773 fikk ryktene om et eldgammelt manuskript den skotske oppdagelsesreisende James Bruce  (1730-1794) til å reise til Etiopia. Da han vendte tilbake 6 år senere hadde han med seg 3 kopier av The book of Enoch skrevet på Ge’ez, et eldgammelt språk som ble brukt i Eritrea og Etiopia. Han fant dem godt bevart i en gammel etiopisk ortodoks kirke, sammen med bl.a. flere eksemplarer av deres bibel. Denne versjonen ble skrevet mellom 300-200 BC, og blir kalt «Den etiopiske Enok» eller «Enok 1»

I 1886 ble enda en bok funnet. Denne gang av en Professor Sokolov i de gamle arkivene til det offentlige biblioteket i Beograd.  Denne versjonen var skrevet på slavisk en gang i det første århundre AD. Den er betraktelig kortere enn «1. Enok», men hovedinnholdet er det samme.
Denne versjonen har fått tilnavnet «Den Slaviske Enok» eller «Enok 2».

Senere har det blitt funnet enda et eksemplar av Enoks bok. Denne er skrevet på 500-tallet og er en kopi av en bok skal ha blitt skrevet av Rabbi Ishmael eller Ishmael ben Elisha som var hans egentlig navn (90-135 CE). Den blir ikke regnet som en ‘ekte’ Enoks bok, fordi den inneholder ny tekst lagt til av forfatteren selv.
Denne utgaven av boken er skrevet på hebraisk, med innslag av greske og latinske ord. Den konsentrerer seg i hovedsak om Enoks «transformasjon» til engelen Metatron, og hans avreise fra Jorden i en «stormvogn».
Denne versjonen blir kalt «The Third Book of Enoch», «The Book of the Palaces», «The Book of Rabbi Ishmael the High Priest», «The Revelation of Metatron” og  “Enoch 3”. På norsk “Boken om de Himmelske Palasser”.
Det er også funnet enkelte ukomplette bruddstykker av andre eksemplarer av boken, bl.a. i de såkalte Dødehavsrullene som ble funnet fra 1947 til 1956 i elleve huler i ørkenen ved Wadi Qumran, nordvest for Dødehavet.

Bokens innhold

Kort fortalt forteller boken om historien om «The Watchers», en gruppe på 200 utenomjordiske som forlater sitt moderskip og lander på Mount Hermon på grensen mellom dagens Syria og Libanon. Mens de er på Jorden lærer de menneskene nyttig kunnskap i bl.a. jordbruk, astronomi, metallurgi, produksjon av våpen og redskap osv. Enok blir så godt kjent med dem at han gjengir navnet på 20 av dem i boken. The Watchers innleder et omfattende seksuelt forhold til jordiske kvinner, enda de vet at dette er strengt forbudt. Kvinnene blir gravide og føder en hybrid rase av kjempemennesker. (Det er grunn til å tro at disse kjempene (Nefilim) var hensynsløse, brutale skapninger uten noe særlig empati og omtanke for andre)
The Watchers blir redde for hvilke konsekvenser dette vil få for dem. Det kommer tydelig frem at de visste at det de gjorde var forbudt, men at de ikke klarte å motstå fristelsen. I frykt for å bli straffet av sine overordnede på moderskipet, sender de Enok for å megle med øverstkommanderende. (Most High) På den tiden har Enok sannsynligvis allerede vært om bord flere ganger og lært seg språket. I en stor del av boken forteller Enok om disse hendelsene. Fra hans første møte, som minner mye om en klassisk «abduction», til hans mange reiser i rommet og detaljerte beskrivelser av romskipets oppbygning, innhold, mannskap og kaptein, som han etter hvert utviklet et nært og tillitsfullt vennskap til. Mens han er om bord i skipet lærer han språket deres, og kunsten å skrive. En av mannskapet ved navn Uriel gir Enok enorme mengder informasjon som han må skrive ned, og sørge for blir oppbevart på et trygt sted for «Jordens fremtidige generasjoner». En oppgave som blir hans livsverk, og som han overlater til sin eldste sønn å fullføre når han til slutt forlater Jorden for godt.

Før vi ser på hva Enok faktisk skrev, må vi ha en ting klart. Boken er skrevet på en tid der folk ikke visste noe om moderne teknologi. De visste ingenting om elektrisitet, batterier, hodelykter, moderskip, landingsfartøy, motorer, radiokommunikasjon, høyttalere, romdrakter, heiser, lyspanel, dataskjermer osv..
De hadde heller ikke disse begrepene i språket sitt, så de måtte de prøve å beskrive dem så godt de kunne med det språket de hadde. Dette gjorde Enok særdeles bra.

Boken (1. Enoch) er delt inn i 5 seksjoner:

  • Kapittel 1-36 kalles «Book of the Watchers». Denne delen beskriver fallet av The Watchers, englene som ble fedre til de storvokste Nephilim, og om reisene til Enok i himmelen.
  • Kapittel 37-71 kalles «Book of parabels» (lignelser). Den er en fortsettelse på «Book of  the Watchers» men i tillegg til skjebnen til de falne engler, tar forteller den også den til «de onde konger på jorden».
  • Kapittel 72-82 kalles «The astronomy book» og beskrivelser bevegelsen på himmellegemene og himmelhvelvingen, og hvordan Enok ble vist dette av en utenomjordisk ved navn Uriel, på en av hans reiser i rommet.
  • Kapittel 83-90 kalles «The book of dream visions». Her får bl.a. Enok informasjon om den kommende tsunamien.
  • Kapittel 91-108 kalles «The Epistle of Enoch”. Denne forteller bl.a. om Noahs fødsel. (med en utenomjordisk tilstede.) Og om Enoks siste avreise til verdensrommet. Her følger noen utvalgte avsnitt fra boken, oversatt og tolket med dagens teknologiske nivå som plattform. Merk at det er skrevet i «Jeg»-form.
  • Teksten over er scannet fra kap. 1 i
    “Den Slaviske Enoch”.

    Direkte oversatt blir det:

    På den tiden da mitt 165.år var ferdig, fikk jeg min sønn Methuselah.
    Etter dette levde jeg 200 år og fullførte alle årene av mitt liv, 365 år.
    På den første dagen i måneden var jeg i huset mitt alene og hvilte på sengen min og sov.
    Og når jeg sov, følte jeg et stort ubehag i mitt hjerte, og jeg gråt i søvne, og jeg kunne ikke forstå hva dette ubehaget var, eller hva som skjedde med meg.
    Og da viste det seg for meg to svært store menn, så store at jeg har aldri sett maken på jorden. Ansiktene deres lyste som solen, var deres øyne som brennende lys og fra deres lepper kom det ut ild. De sang. Deres klær var ulike i utseende og var lilla. Vingene deres var lysere enn gull og deres hender hvitere enn snø.
    De sto ved enden av sengen min og begynte å kalle på meg ved mitt navn.
    Og jeg våknet av søvnen min og så tydelig de to mennene som sto foran meg. Og jeg hilste på dem og ble grepet av frykt og utseende i ansiktet mitt ble endret til skrekk, og mennene sa til meg:
    Enok, ha mot og vær ikke redd. Den evige Gud sendte oss til deg, og du skal stige i dag med oss inn i himmelen, og du må fortelle dine sønner og hele din husholdning alt det de skal gjøre uten deg på jorden i huset ditt, og la ingen søke deg frem til Herren returnerer deg tilbake til dem.»

    Enok beskriver her sitt første møte med de utenomjordiske. Dette er ikke en drøm, selv om han sover når opplevelsen starter. Han legger vekt på at han er våken og ser dem tydelig. Det han ser er to store menneskelignende skapninger som står foran sengen hans. De er så store som han aldri før har sett noen være på Jorden. (Men kanskje andre steder, siden han formulerer seg slik?)
    De lager lyd (singing), noe som sannsynligvis var det som vekket ham. De har på seg en slags hjelm i metall med et skinnende visir foran øynene. Romdrakt, eller en form for uniform med forskjellige farger, i hovedsak lilla med hvite hansker. På ryggen kan de ha hatt noe lignende oksygentanker, eller en annen type beholdere/redskap. Vi vet at de var gullfarget. (their wings brighter than gold.) Kan han ha vært rammet av søvnparalyse? Hvis dette var et enestående tilfelle, kanskje. Men dette er bare den første av en lang rekke sammenhengende hendelser som strekker seg over flere år, og oppleves etter hvert av mange andre mennesker.

  • Topp moderne romdrakt under utvikling for fremtidige reiser til Mars. (t.v.) Legg merke til to lysende «øyne» øverst på hjelmen. “The Scythian artifact” (700 BC). Figur funnet i en grav i Sibir. (t.h)

Hvis vi endrer litt på fargene og kanskje litt på designet, kan det ha vært noe lignende dette Enok så den dagen? Kan det det ha vært noe lignende dette han forsøker å beskrive med sitt begrensede teknologiske vokabular? Hvis vi fester et display med lysende tegn eller blinkende dioder på romdrakten til venstre, kan det ha blitt tolket som «ild fra leppene»?

Enoks transformasjon

Hva så med Enok? Trengte ikke han romdrakt på sine reiser?
I kapittel 22 i «Enok 2» får vi svaret. Han beskriver selv hva som skjedde, fremdeles i førsteperson.

Og Herren sa til Michael: Gå og ta Enok ut av sine jordiske klær og salve ham med min søte salve, og kle ham inn i klær av min herlighet. Og Michael gjorde således som Herren hadde sagt til ham.
Han salvet meg, og kledd meg, og salvet meg med en skinnende salve, og hans salve er som søt dugg og lukter som myrra, og skinner som solens stråler. Og jeg så på meg selv, og så at jeg blitt var som en av hans strålende.

Hva skjer egentlig her?
Enok beskriver hvordan en av de utenomjordiske (ved navn Michael) får beskjed fra sin øverstkommanderende (ofte kalt Herren) om å fjerne klærne hans og gjøre ham klar for romfart. Enok blir avkledd og påført en desinfiserende salve. Deretter blir han påkledd noe som «skinner som solens stråler», og når han ser på seg selv etterpå, ser han at han ser ut akkurat som en av dem. Han har altså fått på seg det samme antrekket som brukes av de besøkende. Men først ble han smurt inn med en salve som luktet som myrra. (I tradisjonell urtemedisin har myrra bl.a. egenskaper som antiseptisk, desinfiserende, bakteriehemmende, virushemmende og sopphemmende.) Om de utenomjordiske faktisk brukte myrra er tvilsomt, men de brukte en salve som minnet om myrra på lukt, og hadde samme egenskaper. Michael fikk klar beskjed om at Enok måtte desinfiseres på denne måten før han fikk på seg romdrakten. De kunne ikke ta noen sjanser i forhold til å få jordiske bakterier eller sykdommer inn i romskipet.
Det var etter denne seansen de gav Enok navnet Metatron. Enok fortalte senere Methuselah at etter han ble smurt inn med denne salven trengte han heller ikke spise jordisk mat. Han kan heller ikke huske noe annet om «earthly enjoyment». Et poeng å ta med er at Enok ikke bruker ordet «gud» om den utenomjordiske lederen, men betegnelsen «Most High» eller «The Lord». Altså den høyeste. Øverstkommanderende. Kapteinen på skipet. Det er ingenting i bøkene som tilsier at vi har å gjøre med en gud, slik teologer og historikere tolker det i dag. Tolkningen av begrepet «guddom» har kommet til mye senere. Et annet poeng som ikke må undervurderes er at når Enok kommuniserte med «Herren» behøvde han ikke alltid snakke verbalt. I kapittel 21, vers 5 i Enok 2, forteller han følgende:

«I answered him, and said within myself..»

Han snakket altså «inni seg», som om han bare behøvde å tenke ordene. Telepati, ville vi kalt det i dag. At de gav ham navnet Metatron har gitt grobunn til mange spekulasjoner. Det latinske metator ble brukt om «de som forbereder veien.» Det greske ordet metaturannos betyr «en ved siden av herskeren.» Og det greske meta thronon betyr «ved den guddommelige trone» eller «den andre tronen.» Kan dette tyde på at Enok fikk sitt eget sete i skipets «ledergruppe»?  Eller en plass i staben i tett kontakt med øverstkommanderende? Et annet poeng det kan være verd å merke seg er det Rabbi Ishmael, forfatter av «Enok 3», forteller om sin egen opplevelse etter å ha bli tatt opp i et romskip. Der skal han ha blitt møtt av en «engel» ved navn «Metatron» som viste ham rundt på skipet og var vennlig mot han. Metatron forteller ham at han ikke lenger har mulighet til å besøke Jorden, og at Herren ofte kaller ham «den unge». (Youth)
Metatron forklarer hvorfor:

«Because I am small and a youth among them in days, months and years, therefor they call me Youth».

Bøkene om Enok, og andre gamle apokryfer er fulle av slike tegn på at det som egentlig skjedde var noe helt annet enn slik vi blir fortalt at tekstene tolkes i dag. De bør leses med nye øyne, og kanskje til og med oversettes på nytt av noen som ikke har et teologisk utgangspunkt.

Enok forlater Jorden for godt

Enok har overlevert det nedskrevne budskap fra de utenomjordiske til sin sønn Methuselah, og har fått beskjed fra skipets overkommando at han vil bli tatt med til moderskipet for aldri å returnere til Jorden.

Micha Josef Berdyczewski (1865-1921)

Han forteller dette til sin familie og en stor folkemengde som har kommet for å høre på ham. Han vet at han skal reise, men ikke når det vil skje. Den ukrainske forfatter og journalisten Micha Josef Berdyczewski gav i 1914 ut boken «Die Sagen der Juden». Et 5 bind stort verk som presenterer eldgamle jødiske legender og relaterte tekster fra andre gammeltestamentlige apokryfer. I disse bøkene har han funnet svært detaljerte beskriver om hva som skjedde da Enok ble hentet siste gang. I «Enoch 2» beskrives det på følgende måte:

Etter at Enok og hans sønner hadde samlet 2000 mennesker på et sted kalt Achuzan, og han hadde fortalt dem hva han hadde opplevd, og viktigheten av at hans budskap ble trygt lagret til fremtidens generasjoner osv.. skjedde dette: (Kapittel 67)

«When Enoch had talked to the people, the Lord sent out darkness on to the Earth, and there was darkness, and it covered those men standing with Enoch. And they took Enoch up onto the highest heaven, where the Lord is. And there God received him and placed him before His face, and the darkness went off from the earth and light came again”.

Det er ikke umulig at det som beskrives som mørke i dette verset egentlig var tett røyk fra et romfartøy som tok av. I «Die Sagen der Juden» står det følgende om denne hendelsen:

Direkte oversatt blir det:  Og det skjedde da Enok satt med folket og talte til dem. Folket løftet sine øyne og så noe som lignet en stridshest stige ned fra himmelen, og hesten red på en storm ned til jorden. Og folket fortalte Enok hva de så.
«Denne stridshesten har kommet ned for meg. Tiden er kommet og dagen jeg må forlate dere, og aldri se deg igjen.» Da var hesten der og alle så den tydelig.

Noe kommer altså ned fra himmelen. Alle ser dette fartøyet tydelig. Det lander sannsynligvis like i nærheten. Folket vet ikke hva de ser, så de kaller det for en «stridshest». Jeg forestiller meg en «stridshest» som noe stort av metall, med fire (landings)ben.
Enok vet hva det er, og bekrefter at fartøyet har kommet for å hente ham. Enok har sett slike fartøy lande og ta av tidligere. Kanskje han også har blitt advart av sine utenomjordiske venner, Uriel eller Pravuil, at folk må holde seg langt borte når skipet skal lette med Enok om bord. Det fremkommer av teksten at han advarer sine tilhørere om ikke å følge etter ham når han går til skipet. Det kan koste dem livet. Mange av dem hører på ham, men noen av hans mest trofaste vil ikke la ham gå alene, så de følger etter:

De snakket, vi vil følge deg til stedet hvorfra du drar. Bare døden kan stå mellom oss. Og fordi de var sta snakket han ikke noe mer med dem, og de fulgte etter ham og gikk ikke tilbake. Og så skjedde det: Enok steg opp i været til den stormende himmelen i flammende stridshester og i en flammende vogn.

Slik forlater Enok Jorden. I en vogn av flammer mot en storm i himmelen. Dette øyeblikket, og den mørke røyken fra «den flammende vognen» beskrives i «1 Enoch» som: «the Lord sent out darkness on to the Earth, and there was darkness, and it covered those men standing with Enoch».
Denne dramatiske detaljen bekreftes altså av to uavhengige kilder, sannsynligvis skrevet med flere hundre, kanskje tusen års tidsintervall. Men beskrivelsene har felles opphav, og beskriver samme hendelse.  Hva skjedde så med dem som valgte å følge Enok til romfartøyet? Hvordan så det ut når den mørke røyken lettet? Videre i «Die Sagen der Juden» kan vi lese følgende:

«Og de søkte på det stedet hvor Enok hadde steget opp til himmelen, og når de kom til stedet fant de bakken dekket av snø, og store steiner var blitt til steiner av snø. De snakket til hverandre og sa: La oss måke bort denne snøen for å se om de som fulgte Enok ligger under den.
Og de måket bort snøen og fant de som hadde fulgt Enok liggende døde. De søkte også Enok, men de fant ham ikke, for han hadde steget opp til himmelen. Dette skjedde i hundre og trettende år av livet til Lamek, sønn av Metuselah, at Enok fór opp til himmelen.»

I dag vet vi at bl.a. kalkstein blir kritthvit når den blir utsatt for høy varme. Og sand som utsettes for ekstremt høye temperaturer (over ca. 900° C) vil smelte sammen til glasskrystaller som ser ut som små hvite korn. Blandet med aske og støv, må vi anta at dette enkelt kan minne om snø?

Siden vi vet at stridshester hverken kan fly eller produsere høye nok temperaturer til å smelte stein, må vi vel konkludere med at det ikke var på denne måten Enok forlot Jorden.
Det er slik middelalderens kunstnere tolker tekstene. Helt bokstavelig og uten forutsetninger til å forestille seg et mer realistisk hendelsesforløp.

Et moderne, menneskeskapt romfartøy tar av.

Det meste av det vi ser på bildet over passer inn i det de eldgamle dokumentene beskriver. Forbrenningstemperaturen i en rakettmotor kan nå ~ 3227 ° C. For de som befinner seg i nærheten av en slik oppskytning kan røyken helt sikkert virke som om «the Lord sends out darkness on to the Earth» og når røyken omsider letter, er fartøyet borte. Det har steget inn i himmelen.

Avslutningsvis

Dagens teologer og historikere klamrer seg til påstandene om at Enoks bok beskriver hans «drømmer» og «visjoner». Hvor lenge skal vi akseptere dette? Når så mange av disse «visjonene» åpenbart beskriver teknologi og hendelser som er lett forenelig med vårt kunnskapsnivå i dag. På den tiden, for 10.000+ år siden, ble hendelsene opplevd som mirakler. De hadde ikke engang vokabular til å beskrive det de så. Men de gjorde så godt de kunne.
Og nå kan vi, fremtidens generasjon på Jorden, forstå og danne oss et bilde av hva som egentlig skjedde. Vi kan også håpe at budskapet fra de utenomjordiske som Enok skrev med og overleverte til sine etterkommere ikke er tapt i tiden. Og at vi forstår viktigheten av det, hvis det en gang blir funnet.

Kilder

Aristos, Rolf Kenneth (2012): «Menneskets historie» [bok]
von Däniken, Erich (2009): History is Wrong [bok]
Lumpkin, Joseph P. (2009): “The first and second books of Enoch” [bok]
Berdyczewski, Micha Josef (1914) «Die Sagen der Juden» [bok]

http://en.wikipedia.org/wiki/Enoch_(ancestor_of_Noah)