Oppskytningen den 30 juli 2020 med Mars-roveren Perseverance ombord markerte starten for en historisk ferd mot mars, i den mest ambisiøse søken etter liv i biologisk form på andre planeter hittil. I form av å samle prøver for analysering, og dermed muliggjøre testing for innhenting av håndfaste bevis sett med vitenskapelige øyne.

Torsdag 18 februar 2021, kl. 21.45 norsk tid kunne de ansatte hos NASA puste lettet ut etter en 7 mnd. lang ferd og en vellykket landing. Særlig spent var det etter den mest kritiske fasen på ferden, nemlig gjennom mars sin atmosfære som ble beskrevet som «syv minutter med terror» for fartøyet på vei ned til overflaten av Mars. Etter landing var det som sedvanlig duket for applaus og jubel fra NASAs kontrollrom. Ikke lenge etter tikket det første bilde inn av landingsstedet tatt gjennom en støvlinse.

Første bilde tatt av Perseverance like etter landing. (Foto: NASA)

Ekspedisjonen som heter MARS 2020 er ledet av NASA i samarbeid med ESA (European Space Agency), Norsk romsenter og andre europeiske romorganisasjoner og teknologi-produsenter i deres MEP (Mars Exploration Program) som hadde sin oppstart i 1993.

Perseverance har som hovedmål å lete etter geologiske forhold som forskere mener kan gjøre det mulig for mikrobiologisk liv å ha eksistert i planetens fortid, i form av biostrukturer i stener som kan tenkes å bevare tegn på dette over lang tid, samt å innhente prøver for lagring på overflaten. Det skal også utføres test for oksygen-produksjon på Mars sin atmosføre for fremtidige bemannede ekspedisjoner.

For å utføre noen av disse målene vil Perseverance benytte den norsk-utviklede georadaren Rimfax som er utviklet over mange år av forsvarets forskningsinstitutt og teknologiselskapet Kongsberg. Denne skal kartlegge bakken i 10 meters dybde etter hovedsakelig geologiske strukturer, mineraler, is vann, og det som mulig er såkalte byggeklosser for liv. Dette skal forhåpentligvis svare på geologiske spørsmål som kan gi indikasjoner på hvor jordprøvene vil bli boret ut. Prøvene blir klargjort for videresending tilbake til jorden for analyser, som i beste fall kan svare på, i hvert fall fra et vitenskapelig perspektiv, at vi ikke er helt alene i universet. Hvis dette svaret ligger såpass nære som på vår naboplanet vil det gi de nåværende teser av utvikling og utbredelse av liv nye perspektiver.

Prøvene må imidlertid la vente på seg for videre undersøkelse, da det er ventet et nytt oppdrag, MSR (Mars Sample-Return) de kommende årene som er på tegnebrett-stadiet foreløpig. Dette er ventet å bli satt til livs i 2031.

Nasa Sample-Return, konsept-bilde. (Foto: NASA)

Men hvis søken etter livsformer på Mars ikke bærer frukter «med det første» så har NASA planene klare for en ekspedisjon med oppskytning i oktober 2024 av en romsonde kalt Europa Clipper, som er tiltenkt å utføre flere forbi-flygninger av Jupiters måne Europa.

Denne ekspedisjonen har som mål å bekrefte antagelsen fra tidligere studie som kan tyde på at det finnes flytende vann under den isbelagte overflaten av månen, og kartlegging av den geologiske strukturen for hvorvidt det er eller har vært tegn til flytende vann på overflaten. Mer informasjon om dette kan sees på videoen Alien Ocean: NASA’s Mission to Europa.

Helt siden Babylonerne studerte planetene og fremover til 1700-tallet med utviklingen av teleskopet, hvor Mars kunne studeres nærmere har menneskeheten stilt seg spørsmålet om vi har livsformer, og kanskje sivilisasjoner på nærliggende planeter. I 1899 kommuniserte den anerkjente ingeniøren og vitenskapsmannen Nikola Tesla med Mars, hvor han mottok sterke og repeterende radiosignaler fra planeten. Disse signalene viste seg riktignok å trolig være en form for resonans og som skyltes menneskelige aktivitet.

Måtte det med de pågående ekspedisjonene nærme seg et vitenskapelig gjennombrudd på de store gamle spørsmålene om vår plass i kosmos. Og med oppdagelser kommer nye spørsmål og tid for undring underveis.

Kilder:

nasa.gov

Eksterne lenker:

The electrical signals of planetary origon

https://mars.nasa.gov/mars2020/

Artikkel av Jon Sindre Lahaug